Caroline Simonsen

Hndskrevet

  • Publisert: 20.11.2016, 11:52
  • Kategori: Personlig

  •  

    Da jeg skulle finne notatboken min for skrive ned en slags leseplan til eksamen, kom jeg over noe jeg skriblet ned sist jeg var p besk i Chester, for om lag en mned siden. Jeg satt alene p kaf og spiste lunsj, og s tok tankene meg mens jeg satt der. Det hadde jeg glemt, men n skriver jeg det her. 

    Det fltes rart skulle reise tilbake til Chester. ta flyet fra Oslo til Manchester og toget fra Manchester til Chester igejn. Ikke fordi jeg ikke hadde lyst, men fordi jeg hadde lrt meg leve med, og sltt meg til ro med at jeg ikke skulle vre internasjonal student dette ret. Likevel, i det jeg sto i passkontrollen, kjente jeg p akkurat de samme flelsene jeg fikk frste gang jeg reiste akkurat hit alene. Det fltes som om jeg var kommet for bli, og i et yeblikk glemte jeg at returbilletten var booket lenge i forveien, og at den var datostemplet til bare en uke etter at jeg fikk lande p mitt favorittsted igjen.

    S godt det var se togstasjonen igjen. Kjenne den britiske luften, som er betydelig varmere enn den norske i oktober. S fint det var smprate med taxisjfren, p en mte som man bare smprater med taxisjfrer i England. Jeg kjente p hvor fint det kunne vrt fortelle han at jeg bodde i Chester. At jeg akkurat var kommet hjem igjen, etter en ekstra lang sommerferie i Norge. Skulle gjerne sagt at jeg studerte ved universitetet her, og at jeg var klar for tredje semester. Det fltes egentlig helt naturlig nevne at jeg spilte hndball for et lag som het Deva, og at favorittresturanten min l i Lower Bridge Street, og hadde verdens beste pizza. Men jeg sa ikke det, ikke noe av det. 

    I det jeg vandrer rundt p brostensbelagte britiske gater tenker jeg liksom at det er her jeg hrer hjemme. Blant hyggelige, smilende mennesker, puber for hele familien og fotballgale smbarnsforeldre. Det var kanskje da, like fr jeg stoppet opp i folkemengden for hre p han som alltid spiller fiolin utenfor hotellet, at jeg bestemte meg for at jeg ikke er ferdig med England. Til hsten skal jeg p utveksling, og i lpet av disse seks dagene i landet som ga oss The Beatles, Harry Potter, Judi Dench og utallige elendige bidrag i Eurovision, ble jeg mer og mer sikker p at det er akkurat hit jeg skal dra tilbake igjen, omtrent 17 r etter at jeg reiste dit frste gang. 

  • Publisert: 20.11.2016, 11:52
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Men finnes det egentlig nok oksygen

  • Publisert: 15.11.2016, 23:23
  • Kategori: Personlig
  • Hvem hadde trodd at det kunne bli s mrkt i et hjerte som vanligvis rommer s mye lys? Ikke jeg. Men et hjerte tler bare s s mye alene. Kanskje litt mer sammen med noen andre, men p et punkt sier det stopp. Hjertet mitt har ikke tlt s fryktelig mye denne hsten. Slutten p ret har liksom vrt litt mrkere enn det jeg er vant til, og jeg kjenner mrketiden som min egen baklomme, for si det snn. Det er ikke s ofte jeg trekker meg tilbake, men jeg har kjent p det behovet i det siste. Det blir liksom ikke nok plass. Det er vanskelig puste hvis noen andre sluker all oksygenet i rommet. Det er desto vanskeligere dersom de ikke skjnner det selv, dersom de ikke skjnner deg, helt. Det er det ikke s mange som gjr.  

    Jeg som vanligvis er ganske glad for vre meg. Takknemlig, kanskje til og med litt stolt enkelte ganger. Og s blir det plutselig mye vanskeligere enn det bruker vre, og jeg fler det s mye nrere, og hardere.  

  • Publisert: 15.11.2016, 23:23
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Ikke grt fordi det er vinter

  • Publisert: 09.11.2016, 10:23
  • Kategori: Hverdag

  • Den aller frste snen dalte tung og vt.

    Men ikke grt om det er vinter og det snr 
    Det kommer sommer etter den som alltid fr.
    Jeg vet at det er vondt nr den du elsker snur og gr
    Men husk at snen bare gjemmer p en vr. 







     

    Donald Trump har alts vunnet valget, og det er fryktelig kaldt ute. Det kan vre helt tilfeldig, men er nok mest sannsynlig ikke det. Det skal bli godt slippe valgmlinger og taler og debatter og drittslenging kandidatene i mellom. N skal jeg se p The Crown istedenfor. En ny storsatsning fra Netflix, som lover fylle tomrommet etter Downton Abbey, og som handler om selveste Queen Elizabeth. Det blir mye kosligere enn Hilarys E-poster og Donalds hentesveis, selv om det ikke ser ut til at vi klarer  unng den de neste fire rene. 

    I morgen reiser jeg til Oslo, og det kunne ikke passet bedre. Jeg gleder meg skikkelig. Reiser til hovedstaden for feire den flotteste 30-ringen jeg kjenner, og for henge med venner og familie som jeg savner hele tiden. Oslo er iskald i november, men det gjr ingenting nr jeg har s fine planer. Kanskje blir det litt julegaveshopping ogs, men det kommer ann p nr stipendet tikker inn p konto. I dag m jeg alts pakke, finne ut hva jeg skal ha p meg i min aller frste 30-rsdag, og s tenker jeg  trene, og i tillegg lese litt pensum. Det blir en ganske fin onsdag, tenker jeg, tross valg og kuldegrader. 

  • Publisert: 09.11.2016, 10:23
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Antall ord: 375

  • Publisert: 06.11.2016, 13:18
  • Kategori: Personlig








  • Av og til fles livet akkurat passe sort/hvitt. Ikke grtt, men nyansert og balansert mellom sort og hvitt. Jeg har flt meg s voksen i det siste. Ikke p en snn "gamlisungdom-mte" som jeg snakket om i gr, men p en "21-r-gammelt-menneske-mte". Jeg fler at jeg tar en del voksne valg, og at jeg ikke ndvendigvis klarer bestemme meg for om det er trist eller fint. Det fles s lenge siden jeg fylte 18 r og liksom skulle bli voksen snn over natten, men ikke ble det i det hele tatt. N omges jeg en del med slike mennesker, og da ser jeg ganske tydelig at jeg ikke er en av dem lengre. Det er egentlig helt greit 

    Jeg husker at jeg brukte grte om kvelden fordi jeg ikke ville bli voksen nr jeg gikk p barneskolen. Jeg ville bare leke for alltid. Plutselig sitter jeg her, driver og utdanner meg til noe jeg ikke vet om jeg kommer til jobbe som, og henger med folk jeg ikke vet om jeg kommer til ha noe med og gjre om 2,5 r. Samtidig er de aller viktigste menneskene i livet mitt langt unna, og de fr jeg bare se i korte perioder spredt utover et r. Og s var det de planene da, som jeg har i hodet og i hjertet og i notatene p iPhonen. Idene, drmmene og tekstene. Der inne er det ikke fullt s sort/hvit. Er dette toppen? The golden days? 

    Kanskje jeg ikke er laget for dette, ikke noe av det. Eller kanskje jeg bare synes det er vanskelig akseptere at jeg skal flge den samme stien som alle de andre. Ikke g i et brattere terreng, bli vt p fttene og kutte grener p veien, men flge den allerede opptrkte stien, p rekke bak de andre, hvor jeg holder fttene trre. Jeg fler at vi har et ansvar for ta de mulighetene vi har, nr vi frst kan. Det kjennes livsfarlig skulle bli kjedelig, men det er vel kanskje farligere frykte det enn og faktisk la det skje. 21 r og redd for miste gnisten, eller kanskje aldri finne den, eller i verste fall, at ingen andre noen gang skal se den.  

  • Publisert: 06.11.2016, 13:18
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Gamlisungdom

  • Publisert: 05.11.2016, 12:29
  • Kategori: Hverdag


  • Det ble ikke s tidlig morgen som jeg hadde tenkt i dag, for nr klokken ringte klokken ni kjente jeg at jeg bare ville sove litt til. Da ble det til at jeg ikke forlot den lune senga fr klokken halv elleve, men det var helt greit, og relativt tidlig, egentlig. Jeg kokte kaffe og havregrt umiddelbart, og s samtidig at snen dalte ned p utsiden. Den dalte faktisk, det er ikke noe jeg bare skriver fordi det hres fint ut, men fordi de frste snfnuggene bare vugget seg ned til det grnne gresset, akkurat som om det var verdens mest naturlige ting. Og det var det kanskje ogs, i begynnelsen av november. Mamma har iallefall sendt MMS hjemmefra, og der er bakken hvit, s hvit at det snart er sparkefre liksom, og da kom hjemlengselen sigende, som alltid nr mamma sender MMS. Det er noe litt finere og mer hytidelig med MMS, akkurat som det betyr litt mer enn et vanlig bilde p snapchat. P samme mte som det er finere f brev enn og f e-post, hvis det kan sammenlignes. 

    N har jeg koset meg med havregrt og kaffe, mens jeg har hrt Popquiz p P1. Snakk om gamlisungdom. Skal ut g en tur ogs, tenkte jeg, s plutselig var det mange paralleller trekke til en gjennomsnittlig pensjonist. Heldigvis har jeg planlagt se Melodi Grand Prix Junior i kveld, s det burde vel jevne ut min mentale alder ganske greit. Det sendes p Nrk1 da, s det kan jo faktisk vre at det er det brorparten av pensjonistene skal se p, med mindre de har konvertert til HBO og Netflix, og har tenkt streame Game of Thrones eller Orange is the New Black

    Jeg har ikke drukket kaffe fra et gammelt syltetysglass alts, dersom noen var i tvil, for s Grnerlkka blir jeg nok aldri, til tross for at jeg trives ganske godt der. Jeg tenkte bare at jeg skulle forske lage et glass iskaffe til senere, s n str det i kjleskapet for og bli kaldt, og s skal jeg tilsette melk etterp. Da jeg var i England n sist, drakk jeg s himla mye god iskaffe nemlig, og det selges jo ikke akkurat p hvert gatehjrne her i Volda. Det eneste jeg har ftt tak i er de vanlige kartongene fra Tine, og de er gode, men det er s undvendig mye tilsatt sukker, s jeg tenkte at det var bedre lage selv. Mens jeg venter skal jeg ut en tur i den friske luften tenkte jeg. Kanskje jeg til og med tar med kamera. God helg. 

  • Publisert: 05.11.2016, 12:29
  • Kategori: Hverdag
  • 2 kommentarer
  • I ny drakt

  • Publisert: 03.11.2016, 18:21
  • Kategori: Hverdag


  • I dag var det vinter. To bittesm minusgrader kjentes godt p kroppen nr jeg gikk til hgskolen i dag morgest klokken ni. Det var frste gang jeg s Volda dekket av et syltynt lag nysn, og det knaset i det hvite gresset nr jeg gikk over plenen, med vintersko for frste gang etter sommeren. Det gir blandede flelser, og jeg var ekstra takknemlig for den varme kaffen i termokoppen, som varmet fingrene i kulden. 3. November og frost p bakken. Det er den tiden av ret igjen. Noen sa en gang at det er 16 mneder i et r: November desember, januar, februar, mars, april mai, juni, juli, august, september oktober, november, november, november, november.

    Det er ikke bare Volda som har vist seg i ny drakt i dag, denne bloggen har ogs ftt seg en real oppussing, og det var veldig p tide. Min fine venninne Trine har oppdatert headeren, overskriftene og bildestrrelsen for meg, og jeg synes resultatet ble veldig bra. Strre bilder har jeg nsket meg kjempelenge, og da var det greit gjre noen andre sm forandringer i samme slengen. Kanskje blir det hyppigere oppdateringer fremover, det er jo ganske typisk nr man har masse annet man heller burde gjre, lese til eksamen for eksempel. 

  • Publisert: 03.11.2016, 18:21
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • hits