Caroline Simonsen

Venner for livet

  • Publisert: 28.04.2015, 11:48
  • Kategori: Blogg
  • Jeg er heldig. Jeg har mange gode venner. Jeg er sosial og utadvendt, og etter ha levd hele livet mitt p samme sted, har jeg mange mennesker rundt meg som jeg stolt kan kalle venner, og som jeg tror og hper ser p meg p samme mte. Det viktigste er likevel ikke ha mange, men og ha de vennene du vet vil vre der for deg uansett. Venner du ikke ndvendigvis trenger gjre noe sammen med, men som du bare vil tilbringe tiden din med, istedenfor vre alene. Mennesker som har sett alle sidene ved deg og vet hva de kan forvente av deg i ulike situasjoner. De vennene du kan komme til uten ha avtalt det p forhnd, i de husene hvor du kjenner foreldre og ssken, og ikke trenger banke p. Jeg har snne venner, og i frykt for at de ikke vet akkurat hvor mye jeg setter pris p dem, skal jeg skrive det her.


    Hun har vrt en av mine nrmeste venner s lenge jeg kan huske. Mathilde, som er slende vakker for alle som ser henne. For meg ogs, men i mine yne er Mathilde s mye mer enn det fine smilet og de vakre ynene. Hun er intelligent, mye klokere enn hun skjnner selv, og aldri redd for si det hun mener. Hun kan vre sta, og enkelte ganger skremmende bestemt, men aldri langsint og ofte veldig fort blid igjen. Hun er den sterkeste jenta jeg kjenner, bde mentalt og fysisk, og jeg ser opp til mten hun takler vanskelige situasjoner p. Jeg sier det ikke ofte nok, men jeg har tenkt s mange ganger at jeg er veldig stolt over kalle henne for en av mine beste venner. Mange tror de kjenner Mathilde, men de kjenner ikke alt. De vet ikke at hun fort kan finne p bestille fisk p restaurant, eller at hun en gang var en habil svmmer p svmmestevne i Lakselv. De vet ikke at hun gjr stort sett hva som helst for de menneskene hun er glad i, og at hun en gang revnet buksen p vei til skolen fordi hun sparket s fort. Det vet jeg, og jeg vet at Mathilde kommer til vre en av mine aller beste venner i mange r fremover.


    Marius og jeg har et vennskap som strekker seg over r, sene kvelder, gode filmer og eksepsjonelt lange bussturer. Vi ble gode venner nr vi begynte p barneskolen og vi har hengt sammen siden, mer eller mindre. Marius er en kjernekar, en det er lett prate med og utrolig lett og le med. Han skjnner ikke helt selv hvor bra han er, eller hvor mange som er glad i han, men det gjr jeg. Han skjnner ikke at jeg savner han akkurat like mye som han savner meg, eller at s mange mennesker setter pris p at akkurat han er den han er. Marius har tlt mer dritt enn jeg noen gang ville klart, og det er lov vre litt stolt over venner som er sterkere enn deg. Til tross for at han er allergisk mot omtrent alt en kan vre allergisk mot, og til tider dobbeltbooker sin egen timeplan for f vrt med mest mulig folk, er det ingen tvil om at Marius er en av mine beste venner. Jeg vet at han kommer til vre der nr jeg trenger det mest, og det betyr mer enn han noen gang kommer til forst.


    Silje og jeg vokste opp sammen, og hun er nesten mer som en sster for meg enn en bestevenn. Jeg har omentrent tilbringt mer tid hjemme hos henne enn hos meg selv, og det vil jeg aldri angre p. Silje er rlig, hun sier ting snn som de er og sier i fra nr noe er annerledes enn de burde vre. Hun har noe godt i hjertet sitt, som andre ikke har, og er oppriktig opptatt av at folk rundt henne har det bra. Silje har tilgitt meg mer enn en gang, ikke fordi hun mtte, men fordi hun valgte det selv. Jeg ser forbi andre menneskers svakheter. Hun har egne meninger og tar sterke standpunkt, uten la noen trkke henne p trne. Silje er den jenta jeg kjenner som er 100% seg selv hele tiden. Hun lar ikke samfunnet, eller andre mennesker bestemme hva hun skal gjre, eller hva hun skal mene, og det er mer enn jeg kan si om noen andre jeg kjenner. Jeg tror ikke alltid hun skjnner hvor mye hun betyr for de rundt seg, eller hvor viktig hun er i menneskers liv, og ikke minst, mitt. Silje er til stole p, og hun holder alltid hemmeligheter. Til tross for temperament, et snev av dysleksi og til tider grusomt konkurranseinstinkt, har hun en vilje av stl, som kan, og kommer til, fre henne akkurat dit hun vil i livet.




    Lisa er, som de tre andre, en barndomsvenn. Hun har vrt der gjennom hele livet mitt, og beriket det med gode minner, gode rd og fin musikk. For andre er hun kanskje frst og fremst et musikalsk talent med glimt i yet. For meg er hun ogs viljesterk, voksen og unik. Lisa er et snt menneske du vil at skal vre der i en krisesituasjon, for hun sier alle de riktige tingene til riktig tid, enten det gjelder noen som str henne nr, eller bare bekjente. Hun er ogs utrolig trygg og sikker p seg selv, og det beundrer jeg henne for hele tiden. Hun vet hvor hun str til enhver tid, og holder fast ved egne verdier. Lisa setter ogs de menneskene hun er glad i fremfor alt annet, og hun har evnen til merke nr noe er galt eller noen har det vanskelig. Lisa har vrt viktig for meg nr jeg har hatt det tft, og jeg blir roligere av tenke p at hun ogs vil vre der i fremtiden. Lisa er omsorgsfull, og aldri redd for vise kjrlighet. Selv om hun er ekspert p stress, og til tider ekstremt utlmodig, hper jeg Lisa vil vre der p alle de viktige dagene i livet mitt.

    Inspirert av Vanessa Rudjord
    www.vanessarudjord.no

  • Publisert: 28.04.2015, 11:48
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • 365

  • Publisert: 25.04.2015, 10:24
  • Kategori: Blogg
  • Denne lrdagen er det akkurat et r siden vi startet russetiden hjemme i Honningsvg. 365 dager siden vi startet salget av russeavis og hadde fest hjemme hos meg, som vi valgte kalle kick-off. Fra og med i dag, og 22 dager frem i tid, var alt lov. Vi var kledd i rdt, delte ut russekort og blste i flytene til vi nesten ble kastet ut av utestedene. Det gjaldt feire s mye som mulig p kortest mulig tid, og ellers gjre ting som bare er greit hvis du er russ. Det fles som om det var i gr jeg kledde p meg den fine russedressen for frste gang og delte ut russekort til venner, bekjente og gale sm barn som samlet til bde seg selv og alle tre sskenene. Skolearbeidet kom i andre rekke og for frste og siste gang i livet var det okei g rett fra fest til skolen. Vi feiret 13 r skolegang og vennskap og frihet, og det er den morsomste feiringen jeg har vrt med p i mitt liv.












    Det er noe spesielt nr du har ventet p festen i 13 r. Nr du har lpt etter russekort s lenge du kan huske og sett venner og slektninger bli dpt i l natt til 1. mai. Jeg husker at jeg aldri flte meg gammel eller voksen nok til vre russ, for nr man er sm virker russen s store, men det var jeg alts p denne tiden i fjord. Voksen nok til sette opp telt i hagen til sosiologilreren min sitte der og drikke vodka som vann synge gamle slagere av full hals. Det var fantastisk gy, meg antageligvis ikke noe jeg kommer til gjre igjen, det ville vrt ganske merkelig n som jeg ikker er russ. Men med rde klr er alt greit, og du kan spise frokosten din i rundkjringen uten at noen reagerer p det. Du kan feste i fem dager i strekk og den eneste bemerkningen du fr er hvorfor du ikke var ute p dag nr. 6! Du kan spille fotballkamp mot tiendeklassinger nr du er brisen, og du kan faktisk vre brisen stort sett hele mai, uten at det gjr noe som helst. Til og med politiet strekker grenser for at russen skal ha det gy, og foreldrene lukker ynene og tenker at en gang var kua kalv. I dag starter rets russekull sin hemningslse feiring, og jeg unner dem og gi litt faen i tden fremover, og misunner dem mange morsomme fester og minner de aldri glemmer. S kjenner jeg at jeg er glad for at det ikke er jeg som skal vre fyllesyk i 20 dager i strekk... Lykke til!

  • Publisert: 25.04.2015, 10:24
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • When life gives you lemons...

  • Publisert: 21.04.2015, 23:11
  • Kategori: Blogg
  • ...Add Tequila and salt! Vel, det viste seg ikke vre s lurt i mitt tilfelle! Det var nemlig alkoholen som frte til at sitronene dukket opp i utgangspunket. Her sitter jeg med rket leddbnd og min kjre (delagte) iPhone 5s ved siden av meg... Det er nok desverre ingen overdrivelse og pst at vi er like knust begge to!



    S hvordan endte jeg opp her? Alts, spol to uker tilbake i tid, og du havner, med et par dagers feilmargin, p pskeaften, lrdag 4. april. Etter en fin dag med pskesol p skitur gjr jeg meg klar til en aldri s liten pskefest! Den tradisjonsrike festen med pskesprell p nattestid skal g av stabelen, og jeg skal selvflgelig vre med nr bygdas ungdom fester sammens med pensjonistene og antrekkene varierer mellom alt fra superunderty til paljettkjoler. Harryfaktoren er hy, men partyfaktoren desto hyere. Musikken er 90- og tidlig 2000-talls listepop og ingen trenger legitimasjon for komme inn eller kjpe seg en paraplydrink (les: Vodka-redbull i plastglass).

    Etter et aldri s lite hyttevors med jevnaldrede partylver og transport til kroa, som for annledningen skal fungere som byens heteste nattklubb, er jeg klar til danse inn i natten. Etter ni mneder p rehab (ogs kjent som kristen folkehgskole) kjenner jeg at det kanskje ikke var ndvendig g til innkjp av 40% denne helgen, og jeg merker at jeg ikke tler shots like godt som i russetiden! Det er det nok litt i seneste laget og oppdage, for i det jeg entrer dansegulvet og bestemmer meg for sette i gang med en av mine mange dancemoves, vrikker jeg foten s det synger (jeg synger iallefall med til musikken) og ender opp p gulvet. Jeg hrer at det klikker i hyrefoten og hovner opp umiddelbart, men med smertestillende i kroppen fles det ikke vrre enn et vanlig overtrkk. Med godt humr og hy musikk fortsetter jeg kveldens festligheter og vkner opp til det som ser ut som ankelen til Shrek dagen etter, bare i bltt istedenfor grnt.


    Etter ha trkket over den samme foten et utall ganger tidligere er det naturlig tenke at det gr over av seg selv ogs denne gangen, uten krykker og stttebandasje, men s feil kan en alts ta. Etter nesten to uker innser jeg at det antageligvis var litt vrre denne gangen, og ser i taket nr jeg forteller legen hendelsesforlpet rundt skaden. Et par rntgenbilder senere er det et faktum; jeg har rket leddbndet. Det mtte jo skje en gang, etter s mange overtrkk, men at det mtte skje midt under Boten Anna p pskefest, og ikke p fotballtrening, under hndballkamp eller hvilket som helst annet sted enn p dansegulvet en lrdagskveld, er litt hardt svelge.



    N har jeg alts seks rolige uker fremfor meg, med stttebandasje, sportstape og uten for mye belastning. I tillegg skal foten tapes ved hver eneste treningskt. Hver eneste? Akkurat som det ikke er vanskelig nok komme seg p trening i utgangspunktet, uten og m bruke en halvtime p surre meg inn i tape frst? For toppe det hele passet jeg p og knuse skjermen p iPhonen min akkurat i dag, snn at jeg ble ferdig med det liksom. Den gikk i tusen knas nr jeg skulle vaske klr, for det var viktig at HELE skjermen ble delagt, og ikke bare deler av den. N er det enn vanskeligere treffe riktige bokstaver, og det fles ut som stryke toppen av et barberblad nr jeg scroller opp og ned. Jeg skylder p alkoholen, for hvis jeg ikke hadde skadet foten, hadde jeg vrt p sykkeltur med klassen istedenfor vaske klr, og da ville jeg aldri mistet mobilen i asfalten. Derfor: When life gives you lemons, make lemonade!

    Ps: Overdrivelser kan forekomme!

  • Publisert: 21.04.2015, 23:11
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • To buy

  • Publisert: 19.04.2015, 12:20
  • Kategori: Blogg
  • Denne sndagen har jeg lest Costume for frste gang p lenge mens solen har sneket seg inn soveromsvinduet mitt. Det nrmer seg vr, og i gr betalte jeg min aller siste regning til Folkehgskolen. Det var utrolig deilig og det kjentes som 10 kg forlot skuldrene mine. Dette ret har jeg prioritert s mye penger p reiser og opplevelser at jeg nesten ikke husker sist jeg handlet klr til meg selv. Selvflgelig ble sekken tyngre bde p vei hjem fra Thailand og Kina, men sist jeg gikk inn i en klesbutikk med shopping som hovedml var i New York i august... I august!


    N begynte jeg ikke p folkehgskole for sprade rundt som fashionista eller jobbe som motekonsulent, s det har faktisk gtt helt fint og bruke det jeg allerede har hengende i skapet, men etter et helt skoler kjenner jeg at jeg har ftt nok av hettegensere og cardigans for en stund. Det er tross alt vr, og inspirasjonen og motivasjonen til kle seg lettere og lysere har for alvor sltt inn. Etter ha lest mnedens utgave av Costume fra perm til perm har jeg notert meg hva mai-stipendet skal brukes p, og kanskje et par ting jeg kan skrive p nskelisten til bursdagen min (jeg blir 20 om akkurat en uke, hjelp!).


    Jeg er redd nskelisten blir lang og at stipendet kommer til kort, men jeg kan iallefall nevne noe. For det frste nsker jeg meg flate sandaler, typ Birkenstock. Jeg sier ikke at sandalene m vre merket Birkenstock, men jeg nsker meg den typen flate sandaler, bare snn i tilfelle det skulle bli et par sommerdager varme nok til bruke de hjemme i nord. S ser jeg at jeg er ndt til bruke sommeren til oppgradere basisgarderoben min, og tenker at jeg vil starte med en klassisk og enkel skjorte i hvitt, eller lysebltt. Den kan brukes til bde hverdag og fest, og jeg har sett flere fine kombinasjoner til jeans, korte og lange skjrt. Jeg har aldri hatt en spesielt sofistikert stil, men skjorter er akkurat passe ordentlig og dessuten godt mulig godt mulig style litt ned. Denne sesongen er bde 50-tallet og 70-tallet i vinden, og selv om jeg ikke flger alle slike trender, da det fles ut som alle andre gjr det, er jeg veldig innstilt p skaffe meg et langt, vidt skjrt i typisk 50-talls stil. Det kan styles pent til barneselskap, casual til en tur p kaf eller brukes sammen med magetopp for en tur p byen. Uansett anledning, jeg vil finne ett jeg kan pakke med meg hjem.


    Jeg kjenner p nostalgien nr jeg tenker at jeg nsker meg snekkerbukse. Sist jeg var kledd i bukser med seler var jeg kanskje 8, og antageligvis ikke bevisst p at jeg 12 r senere skulle sikle etter en akkurat lik, i strre format. For hva er vel mer behagelig og fresht enn snekkerbukse om dagen? Den kan brukes til hverdags med hyhalset genser og joggesko, eller ved mer festlige anledninger stylet opp med hyhelte sko og spaghettistropper. Perfekt snekkerbukse, im coming for you! I tillegg er 2015 ret jeg tenker vre tff nok til g med hatt. Det har jeg hatt lyst til en stund, men aldri gitt nok faen til verken kjpe en eller bruke en. Dette er ret skal jeg ta steget og bli hattefin, muligens etter et par glass vin.

  • Publisert: 19.04.2015, 12:20
  • Kategori: Blogg
  • 3 kommentarer
  • Spring

  • Publisert: 14.04.2015, 13:33
  • Kategori: Blogg


  • N har det vrt nok Kina p bloggen for en stund. Jeg er hjemme i Norge og fullfrer de fire siste ukene p Folkehgskolen, fr jeg flyr nordover og tar verdens lengste sommerferie. Det betyr at neste gang jeg skal reise utenlands fra Gardermoen, reiser jeg for flytte til Chester, Storbritannia. Jeg kom alts inn p universitet i England, og har takket ja til tilbringe skoleret 2015/2016 p University of Chester. Der skal jeg studere foto i ett r, og ellers forske lre og nyte engelsk sprk og kultur s mye som mulig. Det har jeg hatt lyst helt siden starten av ungdomsskolen, og n skal jeg alts f tilbringe et helt r sammen med britene. Derfor leser jeg engelske bker og tenker mer p Great Britain enn Kina om dagen. Jeg vandrer ogs rundt i shorts (+ strmpebukse) og vrjakke, fordi vret tillater det, og trives egentlig ganske bra mens vi nrmer oss midten av april.

  • Publisert: 14.04.2015, 13:33
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • People

  • Publisert: 13.04.2015, 17:58
  • Kategori: Foto












  • Hyggelige mennesker som spilte kort i byparken i Yangshuo.

  • Publisert: 13.04.2015, 17:58
  • Kategori: Foto
  • 0 kommentarer
  • China

  • Publisert: 12.04.2015, 15:57
  • Kategori: Blogg


















  • Det er en stund siden jeg kom hjem fra Kina, men etter en lang pskeferie hjemme og p hytta, og retur til Hurdal, har det ikke vrt s mye tid til sette seg ned og se gjennom bilder og oppsummere turen. Jeg var alts 16 dager i Kina i mars og reiste rundt innenlands med tog og fly for oppleve mest mulig. Det var en opplevelse en rett og slett trenger litt tid p fordye, for Kina er s annerledes at du nesten ikke tror det er p ekte.

    Folk er utrolig hyggelige, noe vi nordmenn kanskje ikke er for bortskjemte med, og prver hjelpe deg s godt de kan med hva det mtte vre, til tross for at de s vidt snakker engelsk. For eksempel synes de fleste at vi var tynt kledd og oppfordret oss til ta p oss en jakke, slik at vi ikke skulle bli syke. Selv synes vi det var mer enn varmt nok med T-skjorte i den deilige vrtemperaturen, men det sier litt om hvordan de tenkte og nsket hjelpe oss. Kineserne var ogs veldig interessert i oss utenlandske turister, og det virket ikke som de hadde sett s fryktelig mange hvite mennesker med blondt hr fr. Det frte til mange henvendelser, p kinesisk, og ymse svar p tegnsprk for prve og formidle at vi ikke skjnte en dritt av det de sa. De ville jo s gjerne prate med oss, og det s ut som alle ble like overrasket over at vi ikke snakket samme sprk.

    Kina fles litt som en annen planet, og det virker som de har en helt annen tankegang enn oss nordmenn. Det peneste de vet er hvite mennesker, og det selges derfor Nivea bodylotion med UV-whitening p enhver kiosk. Veldig mange kvinner sminket seg ogs hvitere med tre hakk for lys foundation og s ut til vre veldig fornyd med det. Da er det ironisk tenke p norske jenter i alle aldre som ligger dag ut og dag inn i solariumet for bli akkurat passe tan. Modellene p diverse reklameplakater var ogs veldig lyse og skulle helst se vestlig ut, eller faktisk vre vestlige. Blant annet var David Beckham god britisk eksportvare og sett p reklameplakater over hele Kina, ikke at det gjorde noe akkurat? Han, David alts, Mcdonalds, Forever 21 og Starbucks var vel det eneste vi kjente igjen i Kina i lpet av vr rundtur. Ellers var alt veldig kinesisk.

    Det som fascinerte meg mest i lpet av turen var faktisk de eldre. Vi var flere turer i ulike byparker fulle av kinesiske pensjonister i full aktivitet. Der spilte de bordtennis, danset, tyde ut eller lp seg en tur for holde seg i form, hver eneste dag. Ofte med et barnebarn i vogna eller p armen fordi foreldrene var p jobb. De var faktisk veldig spreke, og det fr meg til tenke p pensjonister her til lands, som sitter hjemme eller p sykehjemmet i den faste godstolen og ser p tv. Ikke ndvendigvis fordi de vil, men fordi de kanskje ikke har s mange andre valg. Jeg er sikker p at helseministeren ville ftt en mye enklere jobb dersom vre eldre hadde hatt mulighet til tilbringe formiddagen i parken for drive med lett styrketrening, aerobic eller bare vre der for det sosiale. Det fikk iallefall mine tanker til spinne i forhold til hvordan jeg vil ha det nr jeg blir gammel.

    Det ble en veldig fin tur til Asia, og vi fikk sett utrolig mye gy. Ikke bare fikk jeg oppleve den Kinesiske mur, Shanghai World Financial Senter, OL-anleggene og silkemarkedet i Beijing, jeg s ogs en dame p T-banen med en levende hne i plastposen hun holdt i hnda. Det er da du skjnner at du er p andre siden av jorda. Det skulle tatt seg ut om jeg hadde kommet med en kakklende hne i en pose fra Rema 1000 p T-banen mellom Majorstuen og Jernbanetorget.

  • Publisert: 12.04.2015, 15:57
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • To blog or not to blog

  • Publisert: 09.04.2015, 14:41
  • Kategori: Blogg


  • (Bilder fra arkivet)

    Jeg kom plutselig til tenke p at jeg har drevet og skrevet denne bloggen i 5 r. Jeg var 14 r da bloggfenomenet tok helt av, og kom p det brilliante bloggnavnet sjokoladekakemedglasur. Ida Wulff regjerte bloggverdenen p caffelatte.blogg.no og var se i magasiner og p eventer sammen med norges strste kjendiser. De fleste skrev om seg selv, ingen hadde noen form for sponsoravtaler og bloggerne publiserte bilder uten filter, restylane og silikon. Mange kunne skrive lange innlegg uten bilder, fortelle detaljert om skoledagen sin som strengt tatt ikke hadde vrt s ulik din egen, og det var ok fortelle at den nye vesken din var fra Hennes & Mauritz, og ikke Chanel.

    Mye har skjedd siden den gang, men Ida Wulff, Annais og Voe blogger fortsatt til tusenvis av norske ungdommer flere ganger om dagen. Og s er det meg da. Jeg blir straks 20 og kan ikke skjnne at jeg har delt en fjerdeldel av livet mitt her inne? S la oss begynne med begynnelsen. Hvorfor sjokoladekakemedglasur? Alts, jeg husker at alle potensielle bloggnavn som inneholdt hele eller deler av navnet mitt var opptatt, og at jeg ganske enkelt var i ferd med gi opp jakten p en bloggadresse da jeg tilfeldigvis skrev inn sjokoladekakemedglasur. Det var, ikke overraskende, ledig, og nr man allerede hadde skrevet inn navnet var det ingen vei tilbake. 14-rige meg var meget fornyd og klar for blogge meg oppover topplisten!

    For mitt og deres eget beste har jeg fjernet det gamleste av det gamle i bloggarkivet. Det var desverre ikke mye vre stolt av, men s var jeg alts bare 14 r og ventet p bli konfirmert. Jeg kunne nok ha fjernet enn flere pinlige innlegg, men jeg tenker at jeg m tle litt, og trre st for det jeg har gjort/skrevet/skadet av mitt eget omdmme. P den tiden var bloggen superhemmelig. Jeg ville ikke at noen skulle vite at jeg postet webcamera-bilder av meg selv og skrev om hverdagen min med drlig gramatikk p internett. Likevel var det flere og flere venner og bekjente som oppdaget mitt lille univers, og skjnte at det var jeg som sto bak sjokoladekakemedglasur. Med tiden, bedre skriveferdigheter og speilreflekskameraet rundt halsen ble jeg mer sikker p meg selv og prvde ikke lengere skjule bloggvirksomheten. Likevel, det verste jeg visste, og kanskje noe av det verste jeg vet om i dag, var nr folk leste bloggen min mens jeg var tilstede. Det er utrolig ubehagelig, uansett hvor fine bildene eller morsom teksten var. Jeg fr ogs latterlig stor prestasjonsangst dersom noen er tilstede og vil se nr jeg blogger, da gjr jeg heller noe annet og venter med bloggen til jeg er alene. Jeg vet ikke om det er slik for alle bloggere, men det er iallefall slik for meg.

    S n sitter jeg her da, 5 r senere og skriver p bloggen. Det var utrolig mange som opprettet blogg p samme tid som meg, men som sluttet skrive for lenge siden. S at jeg skulle sitte her skrive nytt blogginnlegg som 20 ring hadde jeg aldri trodd. Likevel er jeg utrolig glad for at jeg faktisk gjr det, for jeg har lrt s utrolig mye gjennom dette. Til tross for at jeg fler at man veldig ofte blir stemplet og forhndsdmt som blogger, fler jeg ogs at det har kommet mye mer positivt enn negativt fra bloggen. Jeg hadde for eksempel aldri kjpt speilrefleks og blitt s glad i ta bilder, hvis det ikke hadde vrt for at jeg blogget. Og jeg hadde heller ikke oppdaget hvor godt jeg faktisk liker skrive. I tillegg har jeg lrt g med hevet hode, til tross for at mange har mye rare tanker om oss bloggere, og jeg har hatt et sted skrive ned de flelsene jeg ikke alltid har vrt s flink til snakke om.

    Nr jeg skal flytte og begynne studere til hsten, ser jeg p bloggen som en naturlig del av baggasjen jeg pakker med meg, og hper jeg kan opprettholde den. S skal det sies at jeg er mer enn klar for endre bloggadresse, for jeg fler meg litt ferdig med sjokoladekakemedglasur. Jeg har blitt eldre, s s fort jeg fr det til vil jeg gjerne bruke mitt eget navn som adresse, istedenfor navnet p en dessert?

  • Publisert: 09.04.2015, 14:41
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Pskefjellet

  • Publisert: 02.04.2015, 23:15
  • Kategori: Blogg
  • Veldig idyllisk p pskefjellet om dagen! Solo, Kvikk-lunsj, solbriller og skismrning er sentralt innhold i hverdagen. Jeg lever et avslappende liv og forsker nyte hver sekund. Likevel gr tiden utrolig fort og i morgen er det allerede fredag og en uke siden jeg kom hjem p pskeferie. Jeg drmmer om en pske som varer evig nr jeg sovner p sofaen etter dagens lange skitur. Heldigvis er den ikke over enn. Det finnes enn godteri i skapet og scooteren har nesten full tank. Det lover godt for siste del av den gule hytiden.

  • Publisert: 02.04.2015, 23:15
  • Kategori: Blogg
  • 1 kommentarer
  • hits