Caroline Simonsen

P feil side av kamera

  • Publisert: 31.01.2017, 14:50
  • Kategori: Foto







  •  

    Det har vrt mye sort/hvit bilder her inne i det siste, av typen tatt-med-iPhone, og jeg kan ikke huske sist jeg postet et bilde av meg selv som ikke er hentet fra arkivet. Ikke at det er det viktigste for kunne ha en middels oppegende blogg, men det skader jo ikke.

    Det var en tid hvor det stille seg framfor sitt eget kamera, for s dokumentere dagens antrekk, var det frste jeg gjorde nr jeg kom hjem fra skolen. Det var liksom det mest naturlige i verden. Jeg mtte jo tross alt vise at jeg hadde guts nok til kle meg i kjole eller skjrt eller helst begge deler, p en helt vanlig onsdag i mars.

    Det begynner bli en stund siden det var en del av min daglige rutine, men i dag var det noe med lyset og vret og flelsen i kroppen som gjorde at jeg fant fram kameraet og stilte meg framfor det igjen. Kanskje var det fordi jeg flte meg full av energi og bare generelt ganske fornyd.

    Den siste tiden har vrt litt preget av at jeg ikke har kjent meg selv helt igjen, p en mte. Alt har vrt slitsomt. Plutselig hadde jeg utviklet en vane hvor jeg planla dagene ned til hver minste detalj, slik at jeg skulle slippe bruke tid p ting som jeg s p som undvendig. Jeg har liksom ikke vrt et positivt menneske. I alle fall ikke et menneske med positiv energi. Det er jeg jo egentlig, der inne et sted. S nr jeg plutselig fikk et innfall av noe jeg hadde lyst til gjre, bare fr gjre det, fltes det ganske fint. Jeg har jo lyst til vre en person som ser frem til spennende ting, som har lyst til gjre kule greier istedenfor ligge p sofaen, selv om det kanskje kan vre krevende. 

  • Publisert: 31.01.2017, 14:50
  • Kategori: Foto
  • 0 kommentarer
  • Arkiv og levd liv

  • Publisert: 29.01.2017, 01:00
  • Kategori: Personlig

  •  

    Jeg har akkurat lest meg gjennom store deler av bloggarkivet mitt. Det tok nesten hele dagen, og er noe av det mest skremmende jeg har gjort p en stund. Det er faktisk fem r siden 2012. Tre r siden jeg flyttet hjemmefra. Syv r siden jeg opprettet denne bloggen.

    Den gjengen som ble fdt i 99 fyller 18 r i 2017. 18 r. Jeg sverger p at det var 2014 i gr. Og n ligger jeg p en skinnsofa i Volda og lurer p hvordan jeg endte opp her, mens de siste syv rene av livet mitt ligger p internett. Kunne kanskje skrevet dagbok istedenfor.

    Fortiden er liksom litt min greie. Jeg har en tendens til se bakover istedenfor framover. Jeg savner mer enn jeg hper, og tenker ufattelig mye. Men, jeg tror vi har mye lre av det som allerede har skjedd.

    Bloggen for eksempel. Den er full av bilder jeg aldri burde postet, flere skrivefeil enn vi kan telle og nok innhold til gjre meg flau resten av livet. Men, den er ogs fine tekster, refleksjoner, bilder og sm og store biter av meg. Den sier mye om hvem jeg var akkurat i det et innlegg ble postet. Bloggen har utviklet seg ved siden av meg og i takt med meg. Den er jo meg, p en mte.

    Jeg tar meg selv i tenke at det faktisk var en ganske fin blogg, periodevis, nr jeg virkelig la sjela mi i den. Samtidig tar jeg meg selv i og aldri kunne skryte av noe som er her og n. Bloggen er jo p mange mter bedre n enn da, men det er s vanskelig se seg selv i ntid. Vi lengter jo alltid til noe som var. Bildene av meg selv for eksempel, 2 og 3 og 4 r tilbake i tid. De kan f meg til fle meg ganske trist, bde p vegne av meg selv og andre. Var jeg ikke mye stere i 2012? Slankere? Var tennene hvitere? Hret lengre? Smilet bredere?

    Hvorfor s jeg det ikke da? Den gangen var jeg jo ikke noe mer fornyd med verken det ene eller andre enn det jeg er n. Det er jo snn det er. Om et par r vil jeg med ganske stor sikkerhet se tilbake p bilder av meg selv fra denne tiden og lure p hvorfor jeg ikke klarte se at jeg var fin. Ganske okei, liksom.

    Kroppen gir ogs ganske klar beskjed om at jeg m tilbake til England. Den delen av kroppen som styrer flelsene, i alle fall. Den sier at der er det mer hente, mer og se og mer fle. Og jeg har lrt at da er det lurt hre p akkurat de flelsene. Det funket jo s bra sist.

    Den gir ogs ganske klar beskjed om hvor hjertet mitt hrer hjemme, og hvem som har strst plass inne i det livsviktige organet som styrer hele showet. Og det er jo greit vite, og fint tenke p at vi er sikre i vr sak, begge to, organet og jeg. Med mindre vi er en og samme sak, selvsagt.

    Livet er det fineste jeg har og tiden er det skumleste jeg vet om. Da sier det seg selv at det lese seg gjennom sitt eget liv, komprimert i tekst og bilder, er en skummel affre. Som om ikke tankene tenkte nok fra fr. Kanskje er det ikke s mange 21-ringer som gruer seg til fremtiden. I alle fall ikke av den typen som faktisk har det s fint som akkurat denne 21-ringen.

    Tenk s uforutsigbart livet er. Bare tenk p det. I to sekunder. Jeg skulle jo bare skrive litt om mitt eget blogg-arkiv, men oppdaget straks at det hang ganske tett sammen med noe som er mye strre enn det. Det er jo tross alt et slags arkiv over tenrene mine, som for s vidt er et avsluttet kapittel. Hvem vet nr det neste ender, eller nr et helt nytt begynner. Lov meg at vi ikke gr glipp av det. Historien skriver ikke seg selv. 

  • Publisert: 29.01.2017, 01:00
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Hverdagspoesi

  • Publisert: 28.01.2017, 00:30
  • Kategori: Hverdag






  • Da jeg leste gjennom mitt forrige blogginnlegg, som jeg pleier gjre etter at jeg publiserer, synes jeg at det var I overkant negativt. Nr jeg frst skulle ta meg tid til skrive litt blogg, s valgte jeg alts dele et budskap om hvor ddssyk jeg var for yeblikket. Vel, jeg var syk, men n er jeg frisk, og det er vel mye finere enn dele snrr og bakterier.

    Ikke bare er jeg frisk, men en gang mellom mandag og i dag rakk alts helgen komme snikende. Det er s ufattelig digg at jeg vet ikke hva jeg skal si. Fredagskvelden er hellig for meg, spesielt i hektiske perioder, s allerede p tirsdag planla jeg at i kveld skulle jeg se gullrekka p NRK og spise hjemmelaget pizza. Jeg har gledet meg siden.

    Denne fredagen markerer ogs at det er to uker igjen til premiere p Vekerevyen, en uke igjen til innlevering av oppgave i medievitenskap og tre dager til innlevering av nyhetsreportasje. Og her sitter alts jeg og prver skyve alt under en stol slik at jeg kan nyte det jeg velger kalle en bekymringsls fredagskveld.

    Uken for vrig har jeg brukt til vaske klr og rydde hybel, s n er det rent og fint og litt mindre stv i vinduskarmene enn det var sist fredag. Det gjr jo at jeg kan vre litt mer fornyd med livet. Heldigvis har det omsider sluttet regne ogs, og for frste gang i januar er det trre fine veier og til dels bl himmel. Jeg sier til dels, for tidligere i ettermiddag bestemte himmelen seg for ta skikkelig fyr. Jeg trodde nesten jeg var hjemme i Honningsvg da jeg vknet etter en liten powernap og s at himmelen var rd og orange  og alle mulige farger innimellom de. Jeg ble bare stende gape, fr jeg fant fram kameraet og gikk ut p min bittelille veranda for ta bilder. I 12 grader sto jeg p utsiden og observerte den knallrde himmelen, midt i januar. Det kunne like gjerne vrt en litt kjlig sommerkveld, men vi har ikke en gang fullfrt rets frste mned. 

  • Publisert: 28.01.2017, 00:30
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • to uker inn i hverdagen

  • Publisert: 23.01.2017, 19:09
  • Kategori: Hverdag


  • I dag er det akkurat to uker siden jeg avsluttet juleferien. Det fles mer som to mneder, for det har virkelig vrt hektisk de siste 14 dagene. Det er kanskje derfor jeg vknet med feber og solid hodepine i morgest. Tett nese var bonusen, og nr jeg omsider klarte komme meg opp av sengen mtte jeg komme meg p butikken for f tak i en dose paracet og en kald flaske Pepsi Max. Resten av dagen har jeg holdt sofaen og sett drlig formiddags-tv. Frste dose paracet hjalp p, men n kjenner jeg at det er p tide med runde to. 

    Det er nok ikke tilfeldig at sykdommen slo inn akkurat n, for kroppen har en tendens til si i fra selv nr den er sliten. Og det har den vrt. Vi driver nemlig lager revy, Vekerevyen 2017 for vre mer presis, og det betyr ving hver ettermiddag fra halv seks til elleve. Hgskolen bestemte seg p samme tid for vre en mer brutal versjon av VGS, med undervisning hver dag fra ni til 16, pluss oppgaver og arbeidskrav. Det har frt til svnmangel og stress, og da er dette en ganske vanlig reaksjon for min del. Det er likevel lenge siden jeg har hatt influensa, og jeg fler nesten at jeg er 12 r igjen. Det eneste som mangler er mamma som koker te og lager akkurat det jeg vil ha til middag. N er det bare litt i underkant av tre uker til mamma kommer p besk, s da blir det sikkert hjemmelaget pizza som bare hun kan lage. 

  • Publisert: 23.01.2017, 19:09
  • Kategori: Hverdag
  • 0 kommentarer
  • S mange

  • Publisert: 06.01.2017, 19:32
  • Kategori: Personlig

  • Jeg er fortsatt hjemme takket vre en litt forlenget juleferie. I utgangspunktet burde jeg vrt i Volda allerede p mandag, men bde hjertet og hjernen trengte noen dager ekstra hjemme. I natt har jeg sovet 12 timer, og det trengte jeg. Jul i Honningsvg er bde fantastisk og hektisk for min del, og etter et par uker med lite svn og mye Vikingfjord og revyvelser, kommer det alltid en periode med lite energi og et behov for ta det helt med ro.

    Ute er det sn og vind som det s ofte er i januar, og veiene er stengte i alle retninger. Jeg reiser p sndag, s i dag er starten p den siste helgen hjemme for denne gang. Julen er offisielt over, og 2017 er jo egentlig godt i gang allerede. Jeg for min del prver  samle s mye minner og smaker og lukter hjemmefra som mulig, som jeg kan ta med meg i hjertet inn i det nye ret. Nieser og never som smiler og ler, venner og veninner som blir glade for se meg, og jeg som kjenner p hvor mye jeg har savnet dem. Mamma og pappa som gjr alt for at jeg skal ha det fint nr jeg er hjemme, og ellers andre bekjente som stopper for sprre hvordan jeg har det og gir meg en klem. Snn er det vre hjemme. 

    Maten smaker alltid best her og latterkrampene varer lengre. Festene er morsommere og det lille lyset vi har holder akkurat. Det vil kanskje alltid bare finnes et eneste sted som er hjem. Heldigvis er det mitt absolutte favorittsted. 

    I dag str hjemmelaget pizza p menyen, i morgen m kofferten pakkes og p sndag gr jeg ombord i Widere og flyr srover, dersom vret holder, selvflgelig. Det kjennes alltid i hjertet nr jeg m fly srover, men s blir det sikkert helt greit vre i Volda nr jeg frst kommer meg dit. Tilbake til egen hybel, kjleskap og studentkonomi, men ogs selvstendighet, gode treningsvaner og en ny, hektisk revyperiode. 

  • Publisert: 06.01.2017, 19:32
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • 2017

  • Publisert: 04.01.2017, 00:24
  • Kategori: Personlig






  •  

    Det er like sprtt hver gang, det og plutselig g inn i et nytt r. Vi vet at det kommer, men dagene gr s fort at Nyttrsaften stort sett alltid kommer som en overraskelse. 2016 har vrt fryktelig innholdsrikt, bde p godt og vondt. 

    Jeg har blitt et r eldre, og n er det bare fire mneder til jeg fyller 22. Ssteren min har forlovet seg, og 2017 blir derfor ret jeg skal i mitt frste bryllup, og utdrikningslag. Det kommer nok til prege hele det kommende ret. I tillegg flyttet jeg hjem fra England etter et r som student der, og valget om forlate Storbritannia var kjipt ta. Dersom jeg ikke ender opp her hjemme til slutt, hper jeg at jeg fr muligheten til tilbringe flere r i britenes rike. Nr en magisk sommer p Magerya omsider tok slutt, var Volda og Journalisthgskolen neste stopp, og der har jeg tilbrakt hsten. Eksamensperioden var tung, men resultatet ble bra og jeg gledet meg i hjel til juleferie 9. desember. 

    oppsumere rets hendelser er en ting, men  oppsummere det flelsesmessig er en helt annen sak. For meg har det vrt mange vanskelige valg, og mye vurdering og fundering over livet. Jeg vet ikke om jeg har valgt riktig utdanning, eller riktig sted studere p. Savnet etter venner og familie preger meg hele tiden, og det vil det kanskje alltid gjre. Kanskje turte jeg ikke satse hyt nok. Kanskje tok jeg avgjrelsen for tidlig. Kanskje viser det seg at jeg har valgt helt rett, om en stund. Det er ganske slitsomt tenke og fle s hardt hele tiden, men det er vel bare snn jeg er. Jeg ser iallefall framover, og vet at jeg har s ufattelig mye fint i livet mitt, som jeg m ta vare p, uansett hva som skjer.

    Det er s fryktelig mye der ute jeg ikke har sett enn, og s mye kreativitet og skapervilje i kroppen min som jeg ikke fler at jeg bare kan la ligge. Kanskje er det feil at jeg skal sitte p et bibliotek lese pensum hele dagen. 3 r er uansett kort tid. N er det 2 og 1/2 igjen. Fremtiden er usikker, selv om det hres s klisj ut som du kan f det. Jeg vet faktisk veldig lite om hva det nye ret vil gi meg, og hva det vil fre til. Det gir meg ikke mindre lyst til komme i gang, og til ta skikkelig fatt p 2017. 

    Nr jeg blar gjennom bildene fra ret som er gtt, tenker jeg frst og fremst at det har vrt et helt magisk r. Det har vrt et helt lass med spennende opplevelser som jeg tar med meg livet ut. Vi overrasket pappa med stor 65-rs feiring, jeg har vrt p to musikkfestivaler, hatt besk av mine beste venner i England, sett Liverpool p Anfield, vrt p brudekjoleshopping, blitt kjent med nye mennesker, deltatt p nok en fadderuke, feiret 30-rs dag, ftt A p eksamen og feiret jul og nyttr hjemme sammen med de jeg er aller mest glad i. Hva gjelder Nyttrsforsetter tenker jeg som vanlig at jeg ikke trenger s strenge regler for det nye ret. Jeg har ingen planer om bli et mye bedre menneske eller g ned 10 kilo. Likevel skal jeg prve p to ting: Si mer ja, og finne tilbake gnisten rundt fotograferingen. Det burde ikke vre s vanskselig, men det kan bidra til et enn finere 2017. 

  • Publisert: 04.01.2017, 00:24
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • hits