Caroline Simonsen

2017

  • Publisert: 04.01.2017, 00:24
  • Kategori: Personlig






  •  

    Det er like sprøtt hver gang, det og plutselig gå inn i et nytt år. Vi vet at det kommer, men dagene går så fort at Nyttårsaften stort sett alltid kommer som en overraskelse. 2016 har vært fryktelig innholdsrikt, både på godt og vondt. 

    Jeg har blitt et år eldre, og nå er det bare fire måneder til jeg fyller 22. Søsteren min har forlovet seg, og 2017 blir derfor året jeg skal i mitt første bryllup, og utdrikningslag. Det kommer nok til å prege hele det kommende året. I tillegg flyttet jeg hjem fra England etter et år som student der, og valget om å forlate Storbritannia var kjipt å ta. Dersom jeg ikke ender opp her hjemme til slutt, håper jeg at jeg får muligheten til å tilbringe flere år i britenes rike. Når en magisk sommer på Magerøya omsider tok slutt, var Volda og Journalisthøgskolen neste stopp, og der har jeg tilbrakt høsten. Eksamensperioden var tung, men resultatet ble bra og jeg gledet meg i hjel til juleferie 9. desember. 

    Å oppsumere årets hendelser er en ting, men å oppsummere det følelsesmessig er en helt annen sak. For meg har det vært mange vanskelige valg, og mye vurdering og fundering over livet. Jeg vet ikke om jeg har valgt riktig utdanning, eller riktig sted å studere på. Savnet etter venner og familie preger meg hele tiden, og det vil det kanskje alltid gjøre. Kanskje turte jeg ikke å satse høyt nok. Kanskje tok jeg avgjørelsen for tidlig. Kanskje viser det seg at jeg har valgt helt rett, om en stund. Det er ganske slitsomt å tenke og føle så hardt hele tiden, men det er vel bare sånn jeg er. Jeg ser iallefall framover, og vet at jeg har så ufattelig mye fint i livet mitt, som jeg må ta vare på, uansett hva som skjer.

    Det er så fryktelig mye der ute jeg ikke har sett ennå, og så mye kreativitet og skapervilje i kroppen min som jeg ikke føler at jeg bare kan la ligge. Kanskje er det feil at jeg skal sitte på et bibliotek å lese pensum hele dagen. 3 år er uansett kort tid. Nå er det 2 og 1/2 igjen. Fremtiden er usikker, selv om det høres så klisjé ut som du kan få det. Jeg vet faktisk veldig lite om hva det nye året vil gi meg, og hva det vil føre til. Det gir meg ikke mindre lyst til å komme i gang, og til å ta skikkelig fatt på 2017. 

    Når jeg blar gjennom bildene fra året som er gått, tenker jeg først og fremst at det har vært et helt magisk år. Det har vært et helt lass med spennende opplevelser som jeg tar med meg livet ut. Vi overrasket pappa med stor 65-års feiring, jeg har vært på to musikkfestivaler, hatt besøk av mine beste venner i England, sett Liverpool på Anfield, vært på brudekjoleshopping, blitt kjent med nye mennesker, deltatt på nok en fadderuke, feiret 30-års dag, fått A på eksamen og feiret jul og nyttår hjemme sammen med de jeg er aller mest glad i. Hva gjelder Nyttårsforsetter tenker jeg som vanlig at jeg ikke trenger så strenge regler for det nye året. Jeg har ingen planer om å bli et mye bedre menneske eller gå ned 10 kilo. Likevel skal jeg prøve på to ting: Si mer ja, og finne tilbake gnisten rundt fotograferingen. Det burde ikke være så vanskselig, men det kan bidra til et ennå finere 2017. 

  • Publisert: 04.01.2017, 00:24
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits