Caroline Simonsen

Antall ord: 375

  • Publisert: 06.11.2016, 13:18
  • Kategori: Personlig








  • Av og til føles livet akkurat passe sort/hvitt. Ikke grått, men nyansert og balansert mellom sort og hvitt. Jeg har følt meg så voksen i det siste. Ikke på en sånn "gamlisungdom-måte" som jeg snakket om i går, men på en "21-år-gammelt-menneske-måte". Jeg føler at jeg tar en del voksne valg, og at jeg ikke nødvendigvis klarer å bestemme meg for om det er trist eller fint. Det føles så lenge siden jeg fylte 18 år og liksom skulle bli voksen sånn over natten, men ikke ble det i det hele tatt. Nå omgåes jeg en del med slike mennesker, og da ser jeg ganske tydelig at jeg ikke er en av dem lengre. Det er egentlig helt greit 

    Jeg husker at jeg brukte å gråte om kvelden fordi jeg ikke ville bli voksen når jeg gikk på barneskolen. Jeg ville bare leke for alltid. Plutselig sitter jeg her, driver og utdanner meg til noe jeg ikke vet om jeg kommer til å jobbe som, og henger med folk jeg ikke vet om jeg kommer til å ha noe med og gjøre om 2,5 år. Samtidig er de aller viktigste menneskene i livet mitt langt unna, og de får jeg bare se i korte perioder spredt utover et år. Og så var det de planene da, som jeg har i hodet og i hjertet og i notatene på iPhonen. Idéene, drømmene og tekstene. Der inne er det ikke fullt så sort/hvit. Er dette toppen? The golden days? 

    Kanskje jeg ikke er laget for dette, ikke noe av det. Eller kanskje jeg bare synes det er vanskelig å akseptere at jeg skal følge den samme stien som alle de andre. Ikke gå i et brattere terreng, bli våt på føttene og kutte grener på veien, men følge den allerede opptråkte stien, på rekke bak de andre, hvor jeg holder føttene tørre. Jeg føler at vi har et ansvar for å ta de mulighetene vi har, når vi først kan. Det kjennes livsfarlig å skulle bli kjedelig, men det er vel kanskje farligere å frykte det enn og faktisk la det skje. 21 år og redd for å miste gnisten, eller kanskje aldri finne den, eller i verste fall, at ingen andre noen gang skal se den.  

  • Publisert: 06.11.2016, 13:18
  • Kategori: Personlig
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits