Caroline Simonsen

Sånn var det

  • Publisert: 23.03.2016, 15:11
  • Kategori: Personlig






  •  

     

    Jeg kan ikke huske min første hyttetur. Det er nok fordi jeg bare var noen få måneder gammel første gang jeg tilbrakte helgen her inne. Siden den gang har jeg sittet i bilen fredag ettermiddag flere ganger enn jeg kan tenke meg. Før måtte vi reise med ferge en del av veien, spise en pølse i brød på vei over fjorden, men nå kan vi fint kjøre bil helt frem. I alle fall når været er rolig og veiene åpne.

     

    Når jeg var liten betydde hyttehelg kvalitetstid med familien i en relativt liten tømmerhytte, uten innlagt vann eller strøm. På vinterstid var det bitende kaldt både inne og ute når vi kom frem, og hytta måtte varmes opp med peisvarme før vi kunne kle av oss bobledressen. I hjørnet sto en liten kasse tv, med en skjerm ikke stort større enn en bærbar pc, og på den duret gullrekka, mens antenna på toppen kjempet fortvilt for å få inn nok signal. Søsteren min og jeg sov i køyeseng, og vi måtte ned til elven for å hente vann flere ganger i løpet av helgen. Scooteren var en gammel Yamaha med plass til to, og dersom sleden var full måtte vi hoppe av og dytte med så mye kraft vi kunne, for å få doningen opp den bratte bakken.

     

    Mamma lagde hyttemat i den lille kjøkkenkroken og fylte hele hytta med os og kjærlighet, mens pappa måket snø fra taket som vi brukte til å lage hule i. Skiene sto oppstilt mot hytteveggen og akebrettet var aldri langt unna.  I en periode av livet føltes det som å reise på ferie hver gang vi skulle dra på hytta.

     

    Så ble jeg eldre, og det var stas å være hjemme alene. Invitere venner på besøk, og ha hele huset for seg selv mens mamma og pappa kjørte innover til hytta for å plukke bær, gå på ski og se gullrekka på NRK. I mellomtiden pusser vi opp, bygger ut, legger inn strøm og oppgraderer snøscooteren både en og to ganger. Selv med eget sertifikat for å kjøre snøscooter, velger jeg å være hjemme fremfor inne på hytta. Sånn er det, i den alderen. 16-17-18. Det er så mye som er kulere enn å hente vann på elva.

     

    Nå er jeg snart 21. Hytta er større, dekningen bedre og vi har til og med fått internett. I en alder av 20 år er det luksus å få være på hytta. Avslappende og nødvendig. 2 meter til skiløypa og så frisk luft som du bare finner i fjellet. Når jeg leser i hytteboka, om helgene før jeg ble født, tiden uten vann og strøm, oppussing, jakt, fiske og sanking av bær, synes jeg synd på alle de som ikke har hatt hytte. På de som ikke har måtte hente ved eller bade i den lille grønne stampen midt på gulvet. På de som ikke har snørekjørt på ski, lært å kjøre scooter litt for tidlig, spilt yatzy rundt stuebordet eller fått flis i foten fra det ubehandlede tregulvet. På de som ikke har tent bål rett på utsiden og grillet pølser til lunsj. Men mest av alt på de som ikke har opplevd at det er ok å ta det helt med ro, at det går fint selv om det ikke skjer noe hele tiden, og at du antakeligvis overlever selv om du ikke har mobildekning noe annet sted enn på taket. 

  • Publisert: 23.03.2016, 15:11
  • Kategori: Personlig
  • 4 kommentarer
  • 4 kommentarer

    Maren

    23.03.2016 kl.15:15

    Så koselig et innlegg. Jeg elsker hyttelivet fortsatt og skiturer i påsken:). Kos deg og ha en knall koselig påske:)

    Caroline Simonsen

    29.03.2016 kl.15:29

    Maren: Tusen takk! Håper påsken din var superfin, den og :)

    Emma Julie

    28.03.2016 kl.19:26

    Jeg måtte bare kommentere fordi dette var et utrolig koselig innlegg å lese! Jeg ble så glad atte. God påske :)

    Caroline Simonsen

    29.03.2016 kl.15:29

    Emma Julie: Såå koselig! Tusen takk :)

    Skriv en ny kommentar

    hits